søndag 10. desember 2017

En livsstil og en lidenskap

LIDENSKAP: Majella Larochelle (70) har hatt stauder som lidenskap store deler av livet. Spesielt gjelder det alpine vekster. Her utenfor sitt hjem sammen med kona Marjolane. Foto: privat/Majella Larochelle

Staudesamleren i nordøst

Majella Larochelle har hatt staudesamling som sin store hobby gjennom hele livet. Nå er han blant de største plantesamlerne på Canadas østkyst.

Campanula bayerniana
Det er nemlig en livsstil for 70-åringen å skape en plantesamling som holder et solid nivå. Det er nemlig høy klasse på samlingen som presenteres fra Larochelles side.
- Opp gjennom årene er det mange planter som jeg har prøvd å dyrke i min 1.000 kvadratmeter store hage. Den inneholder nå 600 ulike typer stauder som jeg har dyrket fram fra frø, eller kjøpt av andre entusiaster. Plantene har sitt opphav fra hele verden. Blant annet er planter med opphav i Andesfjellene, Kaukasus, Kina og Himalaya representert i hagen, forklarer Larochelle, som bor like utenfor Canadas hovedstad, Ottawa.
- Blant annet kjøper jeg rundt 250 ulike typer frø fra tsjekkiske frøsamlere, som jeg prøver å dyrke fram hvert eneste år, sier han.


Studerte alpine vekster

Ruellia humilis
Interessen for botanikk strekker seg langt tilbake i tid for den canadiske entusiasten. Da var det spesielt de flerårige alpine plantene som fanget hans oppmerksomhet.
- Den store interessen for akkurat denne familien av planter startet opp da jeg ble en del av staben i Montreals botaniske hage. Det skjedde i 1980. Da brukte jeg 12 år på studier av denne planteformen. Det er spesielt stauder som trives i sand som han synes er fascinerende å jobbe med.
- De plantene som hører hjemme i steinhagen er det noe spesielt med. Samtidig er sand et vekstmedium som på mange måter er lettere å håndtere. Det dreier seg om langt mindre luking enn hva som er tilfellet for dyrking i jord, sier Larochelle.







Mange jern i ilden

Penstemon arenicola
Larochelle har også flere roller som staudemann. Han er en av de få som selger planter øst for de store sjøene i det enorme landet som han bor i.
- Jeg er en av relativt få som selger overskuddsplanter fra mitt gartneri. Kundekretsen min kommer i hovedsak fra Quebec- og Ontario-regionen, sier Larochelle.
- Dette handler jo først og fremst om å dekke sine utgifter og å bygge opp et økonomisk grunnlag for å kjøpe inn nye planter og frø, sier Larochelle.
- I så måte så er det spesielt to store plantemarkeder som man bør ha med seg i denne regionen. Det ene dreier seg om vårmarkedet i Toronto. Så må man også være til stede under markedet i Montreal litt senere på året, forklarer Larochelle.
Da tar han med seg størstedelen av sine planter til to av landets storbyer.






Gentiana calycola
- Jeg har vel et sted i mellom 2.000 og 3.000 planter i krukker akkurat nå, sier Larochelle.
Han er også glad i å digitalisere sin viten om planter.
- Jeg har brukt tid på å lage en stor database. Den inneholder rundt 20.000 planter, og har vært en stor jobb. I tillegg liker jeg også å fotografere plantene. Her publiserer jeg med jevne mellomrom et hefte med plantebilder, sier Larochelle før han utdyper:
- Dette er jo en livsstil for meg.

Fakta 
Navn: Majella Larochelle
Alder: 70
Favorittplante: Androsace og Lewisia har mye å by på. Av enkeltplanter holder jeg Shortia soldanelloides høyt.
Aktuell: Blant de største planteentusiastene i den østre delen av Canada.

torsdag 23. november 2017

Gartner som rocker!



VERDENSVANT: Zdenek Zvolanek har blitt en verdensvant mann i løpet av sin mannsalder hvor han har vært en klippe for tsjekkisk botanikk. Zvolanek har satt sitt preg på en rekke botaniske hager rundt om i verden. Blant annet som her i danske Bangsbo Botaniske Hage. Foto: privat 

Den tsjekkiske legenden

Zdenek Zvolaneks livsverk har ført Tsjekkia på toppen av verden i botanisk sammenheng.

LEGENDARISK: Zdenek Zvolanek
For med sin brede og altoppslukende kompetanse innenfor stauder og alpine planter har ført til at 76-åringen er en levende legende innenfor den botaniske verdenen. Han har også utdannet en rekke elever som har inntatt en sentral posisjon i den botaniske verdenen. Sammen har de satt Tsjekkia på kartet som en verdensledende nasjon innenfor stauder og alpine vekster. Spesielt de vekstene som trives aller best i sand.

Tørke gjorde utslaget

Det tok for så vidt lang tid før 76-åringen oppdaget at han hadde grønne fingrer. Det gjorde han for første gang i 1968. Da var forholdene ved familiens hjem vanskelig. Sommeren var nemlig  nedbørsfattig og preget av tørke.
- Tørken slo hardt inn dette året. Vi hadde ikke vann. Likevel fikk jeg en utfordring fra moren min om å prøve å få til noe med hagen til tross for forholdene. Da startet interessen for plantene som faktisk ikke trenger noe særlig med vann, og trives under disse forholdene, forklarer Zvolanek.
Dette var starten på en lidenskap som har definert tsjekkerens liv siden den gangen.
- Fra tidlig på 70-tallet ble jeg en del av staben som arrangerte store hagemarkeder i Praha. Og i 1975 var det jeg som hadde sjefsansvaret for disse planteshowene. Der ble det blant annet lagt til rette for planteshow tre ganger i året. Det varet marked som samlet 80 salgsboder og 1.500 besøkende, sier Zvolanek.

Verdensener på sprekkbed

PEN: Daphne arbuscula "Czech Crystal".
HEDRET: I mai 2009 ble Zdenek Zvolanek hedret for sin innsats i
danske Bangsbo sammen med britiske Joyce Carruthers.
Mens de ordinære staudene var veletablert blant mange tsjekkere, fikk Zvolanek tidlig fokuset rettet imot en relativt ny gruppe av hageplanter, nemlig miniatyr-fjellplanter.
- Dette var noe nytt og spennende. Samtidig som man oppdaget at disse plantene trivdes ekstra godt i sprekker, i mer eller mindre 90 graders helling, ble det dannet en ny måte å dyrke disse plantene på i botanisk sammenheng. Teknikken kaltes for crevice gardening, eller såkalte sprekkbed, forteller Zvolanek.
Etter å ha vært sjefen i Praha - som holdt store planteshow for et tusentalls skuelystne publikummere - ble Zvolaneks teknikker innenfor denne spesielle formen for sprekkbed, ettertraktet i flere deler av verden.
- Jeg holdt etter hvert forelesninger over et langt større område enn bare internt i Tsjekkia. Og det ble noen reiser til andre deler av verden, forklarer Zvolanek.
Et synlig bevis på hans ekspertise kom også fram etter hvert. For tsjekkeren har satt sitt preg på flere botaniske hager rundt om i verden.
- Jeg har laget partier med sprekkbed i botaniske hager i Irland, i Montreal i Canada, i flere anlegg tilknyttet Rocky Mountains og i danske Bangsbo botaniske hage, beretter legenden.
Et annet element, som i sin tid sørget for å bygge hans navn opp hos hageeiere i den vestlige verden, var hans mange turer til fjellene i Romania, Tyrkia, Bulgaria og Balkan-landene 
- Herfra tok jeg med meg frø fra en rekke planter som vestlige gartnere ikke hadde hørt noe om på denne tida. Derfor kunne jeg tilby unike frø, og opplevde en solid popularitet fra planteeiere i Vesten på jakt etter nye og sjeldne planter, forklarer Zvolanek.

Mangfoldig

Selv om han har laget disse partiene på besøksvisum i de ulike landene, har Zvolanek aldri flyttet fra hjemlandet.
- I 1994 overtok jeg familiehuset i landsbyen Karlik, 30 kilometer sør for Praha. Her har jeg også anlagt min egen hage, sier Zvolanek om skråningen bak huset, som har fått det passende navnet "The Beauty Slope".
Men nå - som en eldre hageentusiast - legger han ikke skjul på at han er bekymret for framtida.
- Den hagedriften som jeg har stått for er det dessverre ikke mange unge som driver på med. Derfor er jeg bekymret for om de neste generasjonen viderefører dyrking av planter i sprekkbed, sier Zvolanek.
Men tsjekkeren har gjort hva han kan for at kunnskapen om å dyrke planter på denne måten skal være lett tilgjengelig.
- I tillegg til å ha skrevet mange artikler om emnet, laget jeg i 2007 en håndbok om hvordan man går fram for å lage en sprekkbedshage. Det første opplaget ble utsolgt, men har nå kommet ut i ny utgave, sier Zvolanek.

Fakta
Navn: Zdenek Zvolanek
Alder: 76
Favorittplante: Daphne pertea er definitivt en av dem.
Aktuell: En legende som kan se tilbake på flere tiår med hovedfokus på miniatyr-fjellplanter og dyrking av planter i sprekkbed.

søndag 5. november 2017

Sjef i Trondheims botaniske stolthet

DAGLIG LEDER: Vibekke Vange har hatt en lang karriere som botaniker, før hun fikk stillingen som
 daglig leder i Ringve Botaniske Hage. Her har hun ledet arbeidet med å omstrukturere hagen
etter plantesystemet. Foto: Anne Cathrine Scheen

Leder for Trondheims stolthet

Interessen for botaniske hager ble vekket i Tromsø, utviklet i botanisk hage i Oslo, og nå er Vibekke Vange daglig leder for Ringve botaniske hage i Trondheim.

Den 51-årige østlendingen trives svært godt med å være daglig leder for Ringve botaniske hage. Hun trives godt med å ha det daglige ansvaret for det som er den botaniske stoltheten i Norges tredje største by.
- Men noen klimaflyktning er jeg ikke, sier Vange lett humrende.

Grunnlag fra nord

GAMLEHAGEN: Her er et parti fra Gamlehagen i Ringve
Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange
I Norge finnes ikke noe definert utdanningsløp mot en jobb som faglig ansvarlig for en botanisk hage. Vange studerte biologi og botanikk med et miljøperspektiv, og kom til Tromsø for å ta hovedfag på mose. Siden ble det doktorgradsstudier på eng-planter og hva som skjer når naturenger gror igjen. Dette prosjektet var knyttet til Tromsø Museum – Universitetsmuseet, som også er ansvarlig for Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, forklarer Vange.
Hun trekker spesielt fram én person som ble viktig for at hun ble interessert i botaniske hager og fikk forståelse for viktigheten av arbeidet som botaniske hager driver.
- Jeg ble godt kjent med Brynhild Mørkved. Hun er lidenskapelig opptatt av planter som folk har brukt både til pryd og til nytte, og har samlet inn planter fra hele Nord-Norge til den samlingen som heter «Tradisjonshagen» i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage. Hun var en fantastisk inspirerende og kunnskapsrik person som jeg lærte svært mye av, sier Vange.
Etter 12 år ved Tromsø Museum - fra 1996  til 2008 - gikk turen tilbake til hjembyen Oslo. Da gikk hun inn i en prosjektstilling over halvannet år, ved Universitetets botaniske hage på Tøyen
- Mitt arbeid var knyttet til å bygge opp og formidle om samlingen "Oldemors hage", sier Vange, - et anlegg som inneholder innsamlede gamle hageplanter fra Østlandet.

 Utvikling i Trondheim

Da stillingen som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim ble ledig, falt valget på Vange. Hun begynte i stillingen i 2009. 
OMFATTENDE: Det er gjort et stort arbeid med å restrukturere
staudehagen i Ringve Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange
- Hagen har blitt prioritert av Vitenskapsmuseet og NTNU i de 8 årene jeg har vært her, sier Vange. Blant annet har hagen fått et nytt produksjonsveksthus, som gir oss mye bedre forhold for planteproduksjon og vinteroverlevelse av planter. I 2013 økte antallet faste gartnerstillinger fra tre til fire, noe som har gjort at hele hagen har fått et løft. 
– Det er fantastisk flinke gartnere i staben, og vi jobber hele tiden med å heve kvaliteten på plantesamlingene. 
- For tiden holder vi på med et stort omleggingsarbeid, som er en ressurskrevende jobb, sier Vange før hun fortsetter å fortelle:
- Fra 1990-tallet og fremover har molekylære metoder gitt oss nye redskap for å analysere slektskap i planteriket. Disse analysene har vist at tidligere oppfatninger om plantenes slektskapsforhold inneholdt noen misforståelser. Dermed må det store anlegget «Plantesystemet» i Ringve botaniske hage, legges om. Det er et ambisiøst arbeid som vil gå over 3-4 år. Å restrukturere dette anlegget betyr gravemaskinarbeid og flytting av et stort antall planter. Også busker og små trær blir flyttet med gravemaskin, så sant det lar seg gjøre.
 Ellers er Vanges ambisjon at Ringve botaniske hage skal være interessant og tiltrekkende for så mange publikumsgrupper som mulig.
- Hagen skal være spennende faglig og estetisk, samtidig som folk skal kunne komme hit også for rekreasjon. Vi håper også at hagen er en arena som bidrar til inspirasjon til egen hage. Samtidig er våre oppgaver også knyttet til forskning, undervisning og bevaring av planter, forklarer Vange. En viktig hjertesak for henne er opprettholde tilbudet til skoleelever om å komme til hagen og få gratis aktivitets- og opplevelsesbasert undervisning om planter.
 Privat bedriver hun meget begrenset hagevirksomhet.
- Jeg bor sentrumsnært, og har det meste av planter i krukker og potter. Men jeg trives veldig godt i skog og fjell. Da kikker jeg mye og nøye på planter, avslutter botanikeren


Fakta

Navn: Vibekke Vange
Alder: 51
Favorittplante: Jeg er veldig glad i trær som blomstrer på bar kvist. Alm, magnolia og vårkornell er gode eksempler.
Aktuell: Har i en årrekke innehatt jobben som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim.

tirsdag 17. oktober 2017

Latinelskeren bites i bakenden


HOPP: Jeg hopper inn i en ny bloggsesong med å berette en egenopplevd - og pinlig - historie fra mitt egne ambisiøse hagehold. Foto: Ellisiv Markussen








Stolt eier av monocarpe planter

- Caltha hvafornoe?

MONOCARP: Meconopsis horridula blomstrer flott, og er monocarp.
Jeg husker fortsatt den første gangen jeg ble presentert for latinske blomsternavn. Jeg hadde vært på en av mine aller første plantebesøk i den formidable staudehagen til Magnar Aspaker, og skjønt
såpass her i verden at stauder var noe som jeg skulle bruke en del tid på å lage ei grei samling av hjemme i hagen. Jeg hadde fått tak i mine første blåklokker, min første blodmure og noen takløker som trivdes godt i solsteiken. Men så ble det plutselig vanskelig. Det var så vidt jeg kunne uttale navnet på min nyeste bekkeblom. For min del kunne navnelappen like godt ha stått på gresk.

MONOCARP: Saxifraga longifolia er spektakulær- men monocarp.
Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg måtte gi denne latinen en sjanse. At man fikk bruke google til man ble blå, og at man i det minste skulle lære seg et yderst fåtall av navnene på de mest kjente plantene. Som sagt så gjort. Hvert ledige sekund gikk med på å spore opp lekre siklestauder som hadde tilhold hos planteskoler rundt om i landet. Og sakte men sikkert begynte det å demre for meg. At hvitveis het anemone og blåveis hepatica. Og at det faktisk var et system i det som for kort tid siden var en uløselig labyrint av uforståelig babbel.

Så kom overgangen som jeg aldri trodde skulle komme til å skje. At det faktisk begynte å bi ganske
så komfortabelt å bruke latinen. Og at det nå plutselig var de norske navnene som ikke lenger ble husket. Og at man ved å bruke dette i samtaler med andre ble stemplet som en tulling som tok i bruk latinen bare for å fronte seg selv som en flinkis. Men det fikk man jo heller leve med, tenkte jeg For latinen hadde jo åpnet en ny liten verden for meg.

Men plantenavn var en sak, mens begreper var noe annet.


MONOCARP: Meconopsis integrifolia er et
utrolig skue - og monocarp
Jeg hadde en sedvanlig runde rundt på etter hvert godt besøkte plantesider, da jeg oppdaget at sortimentet hos en av planteskolene hadde blitt oppdatert. Nye, sjeldne meconopsiser (valmuesøstre) var blitt lagt ut for salg. Planter som jeg ikke hadde sett for salg før. Og i tillegg var de monocarpe. Jeg bare måtte ha dem. Monocarpe! Så eksklusivt og spennende!

Til min store glede jaktet jeg meg fram til stadig flere monocarpe planter hos ulike planteskoler. Jeg kjøpte gjerne en staude ekstra, bare fordi de var monocarpe. Snart hadde jeg et lite bed med en anseelig samling av staudene med denne fellesnevneren. Og når det kom hagebesøk, så var jeg raskt ute med å fronte mine monocarpe stoltheter.

Mange av disse plantene viste seg som utrolig flotte planter når de blomstret i bedet mitt. Men på
vårparten ante jeg uråd. Hvorfor sto det bare visne stubber igjen i monocarp-bedet, mens det floret så det ljomet i andre deler av hagen? Her var det noe galt. Jeg kjente plutselig et sterkt behov for å finne ut av hva monocarp-begrepet innebar.

A-ha-opplevelsen ble stor etter et kjapt google-søk. Det viste seg at begrepet betyr "dør etter blomstring". Plantene kunne holde koken i flere sesonger, så lenge ikke blomstrene meldte sin ankomst. For det var dødskysset for disse planene. Lærepengen var av det solide slaget. Samtidig fikk jeg det travelt med å ringe Sveits for å sjekke om finansene tillot erstatningsplanter der det hadde blomstret så fint i fjor. På de hyggelige hagebesøkene var favoritt-temaet fra i fjor glatt snudd ryggen til. Samtidig ble lærepengen at man lovet jeg meg selv at den latinske flora-ordboka skulle tas nærmere i ettersyn i tida framover.

fredag 5. mai 2017

Eksotisk sesongavslutning


PLANTEENTUSIAST: Kinesiske Yijia Wang har hatt planteinteressen siden har var fire år gammel. Han har ett av verden rikeste områder for flora som sin hjemmebane. Foto: privat

Ekspert midt i smørøyet

Få har så mange muligheter like utenfor stuedøra som staudeeksperten Yijia Wang (39).

Cypripedium franchetii
For det er i sannhet et ganske så vanvittig økosystem som utgjør den Kinesiske 39-åringens boltreplass. For Tibet - regionen nordvest i landet - kan by på det aller meste av hva man kan forvente av flora. 
- Regionen huser et fantastisk komplekst økosystem.  Jeg prøver å bruke så mye tid som mulig i Tibet. Området har en fantastisk variasjon og byr på et utall av særegne plantearter. Her finner man et nærmest tropisk klima med regnskog i lavlandet. Så har man en helt annen type flora i dalsidene og oppe i de høye fjellene. Her kan man også kan finne en stor variasjon av stauder og alpine vekster. Dette er planter som også er dyrkbare i land som Norge, sier den 39-årige kineseren.

Tidlig krøket

For Wang var interessen for ulike planter noe som dukket opp allerede fra barnsben av. Der startet kimen for det som etter hvert skulle bli hans levebrød.
- Allerede i 3-4-årsalderen oppdaget jeg at fascinasjonen for planter var litt utenom det vanlige. Med årene har den bare blitt sterkere. Jeg er veldig godt fornøyd med at jeg har denne fascinasjonen, og elsker å bruke tida på å stelle med plantene. Dette er fantastiske organismer, sier Wang.
Hans virksomhet har blitt delt i to. Det gjør han fordi han ønsker å ivareta flest mulig planteslag.
- Jeg har to gartnerier av frimerkestørrelse som går under paraplyen CANursery (China Alpine Nursery). Det ene er lokalisert utenfor Beijing, 300 meter over havet, mens det andre er plassert på 800 meters høyde, forklarer Wang. Samtidig bruker han mye tid i det tibetanske høyfjellet. Mye av hans planter stammer herfra.
Gartneren legger heller ikke skjul på at det er utfordringer knyttet opp imot naturen i landet som har opplevd en voldsom økonomisk vekst.
- Av og til tenker jeg at mennesker er som jordas kreftceller. Naturen blir ødelagt til fordel for utbygging, økonomisk utvikling og at folk skal få en bedre levestandard. Stadig mer natur blir ofret til fordel for dette. Det representerer en utfordring her i landet, sier Wang.

Orkidé er en favoritt

Aquilegia escalcarata
For 39-åringen er det viktig å påpeke at det er vanskelig å plukke ut en spesiell favoritt blant alle de spesielle plantene som han har med å gjøre. Likevel er det enkelte planteslekter som virkelig står han nær.
- Favoritter er vanskelig å plukke ut. Men jeg har nok et spesielt forhold til orkideer. Som 12-åring fikk jeg for første gang se bilder av disse blomstene. Phalaenopsis-slekten og cypripedium-familien har mye som er slående vakkert. De er veldig fascinerende i mine øyne, sier Wang.
- Hvordan ser du på din gartnerivirksomhet i framtida?
- Jeg håper jo på å få fram så mange planter som mulig, og håper at de skal trives i mine drivhus. Så satser jeg jo også på at forretningene går bra, slik at jeg får oppleve andre deler av verden. Min erfaring er at kinesere har begynt å få sansen for spesielle blomster, sier Wang.
- Så er jeg også stor tilhenger av å male blomster. Det vil jeg også bruke en god del tid på i framtida, sier Wang.

Dette avslutter i utgangspunktet bloggsesongen, siden snølaget begynner å trekke seg tilbake fra hagen i Harstad. Ny bloggsesong vil starte igjen på høstparten.

Fakta
Navn: Yijia Wang
Alder: 39.
Favorittplanter: Vanskelig å plukke ut spesielle, men jeg er fascinert av orkideer som Phalaenopsis og Cypripedium.
Aktuell: Kinesisk gartneri-eier som har tibetanske planter som spesialfelt.

mandag 24. april 2017

Tok grep om sin egen framtid

DRØM: Tommy Tønsberg sa i fra seg en sikker tilværelse for å følge drømmen og
starte sin egen planteskole. Fire år senere er han glad for at han valgte det usikre
foran det sikre og startet opp Garden Living. Foto: privat

- Angrer ikke på at drømmen ble fulgt

Jeffersonia dubia

- Jobb er så mye mer enn bare penger.

Det sier Tommy Tønsberg (36) etter at han tok et betydelig valg for fire år siden. Da valgte han å forlate jobben som redaktør i fagbladet Norsk Hage Tidend. I stedet skulle han og partneren Kenneth Ingebretsen realisere drømmen om å starte sin egen planteskole.
- Oppstarten av Garden Living i 2013 var jo helt upløyd mark for vår del. Vi hoppet jo inn i dette uten å helt kjenne til hvor vi gikk hen. Tidligere hadde vi ikke gjort annet enn å lage noen stauder til markeder på Østlandet. Ellers var dette helt nytt for oss, erindrer Tønsberg om den spede begynnelsen tilbake i 2013.
- Timingen ble veldig riktig for oss da. Skulle vi ta det store hoppet og lage noe på egen hånd, så var det nå det skulle skje, erindrer Tønsberg.

 Erfaringer

Lamprocapnos spectabilis
I dag kan Tønsberg se tilbake på fire års drift med sin planteskole. Det har blitt fire år som har skapt et solid fundament for sin egen virksomhet i Holter i Nannestad.
- I oppstartsfasen var det en del tunge løft. Det krever en god porsjon med fysisk arbeid å klargjøre større områder for planteskoledrift. Så har vi også fått oppleve at dette er sesongarbeid. En av de største utfordringene ved å drive planteskole er jo at frosten på høstene avgjør vår sesongslutt. Når frosten kommer er det som regel fire måneder med avbrekk fra planteskolevirksomheten. Derfor er det alltid hektisk aktivitet hos oss fram imot sesongslutt, sier Tønsberg.
Han understreker også at planteskoledriften har blitt litt annerledes enn duoen hadde tenkt seg i startfasen.
- Da var vi veldig klare på at vi skulle ha et betydelig antall av ulike, sjeldne staudesorter. Og vi har også etablert oss med et moderat antall av ulike sjeldne stauder. Likevel har vi vært nødt til å korrigere kursen etter hvert. For mens en og annen tar med seg stauder som et fåtall har, kjøper de aller fleste vanlige folk Løytnantshjerter. Den økonomiske siden av driften viste da at vi var nødt til å også tilby plantene som appellerte til massene. Dette ble en skikkelig øyeåpner for oss, sier Tønsberg.

Viktig kunnskap

Lathyrus vernus med Euphorbia cyparissias "Fen's Ruby"
Han har også notert seg at framtida for mange planteskoler innenlands ser dyster ut. Det er en trend som også han mener gir grunn til bekymring.
- Man kan vel sammenligne det med å kun ha Rema-butikker å handle dagligvarer på. Det hadde blitt kjedelig i lengden. Med en drastisk reduksjon av planteskoler vil gjøre noe med mangfoldet av planter som kan tilbys på det norske markedet. Store hagekjeder selger sine planter ut fra et standardsortiment. I tillegg sitter drivere av planteskoler på mye kunnskap som naturligvis vil gå tapt om disse institusjonene forsvinner i framtida.
Hvor fornøyd er du med valget om å starte planteskole i dag?
Geranium machrorhizum
- Jeg angrer overhodet ikke på det. Det er riktignok flere bekker små - som å holde foredrag og å skrive hagebøker - som til sammen sørger for at man ender opp med en inntekt som man klarer seg på. Men man har jo en lidenskap for plantene. Samtidig har mann også klart å skape noe eget. Og man får bruke hverdagen til å gjøre det som man trives aller best med. Personlig elsker jeg å formere opp planter gjennom frøformering eller via stiklinger. Så er det også et håp fra vår side å kunne være med på å inspirere folk til hvordan de ønsker å skape sin hage på hjemmebane. Så håper jeg også  på at folk flest skal  tørre å prøve mye forskjellig på plantefronten. For mulighetene er mange, også i Norge, sier Tønsberg.

mandag 10. april 2017

Et helt liv som fuchsia-entusiast

FUCHSIA: Kenneth Stensrud fikk smaken på Fuchsia da han oppdaget planten i bibliotekbøker i de tidlige tenårene. Siden har det bugnet i krukkene hos Stensrud på Skoppum utenfor Horten. Foto: privat

Med sansen for det bugnende

Kenneth Stensrud fant tidlig ut hva som var hans spesielle greie i planteriket. Derfor har han vært sentral i Norsk Fuchsia Selskap de siste 32 årene.
Fuchsia "Maxima"
Det er nemlig planteslekten, som i hovedsak har sitt opprinnelige opphav fra mellom- og Sør-Amerika, som er den Horten-bosatte 52-åringens store lidenskap. Selv om han også har blitt bitt av hagegalskapen også innenfor andre fronter, så er det altså Fuchsiaene som har stukket av med brorparten.
- Interessen for dette planteslaget slo tidlig inn hos meg. Oppdagelsen av dette planteslaget gjorde jeg for alvor da jeg var 12-13 år. Da ble en bibliotekbok med Fuchsia som hovedtema. Der fant jeg bilder av planteslaget som jeg aldri hadde sett før. Det var også her at jeg oppdaget at det dreide seg om mer enn bare røde og hvite blomster, sier Stensrud, som da sakte men sikkert startet opp med sin samling av planteslekten.

Eksotisk i krukkene

Fuchsia "Windhapper"
Stadig flere arter og hybrider av Fuchsia fant veien til Stensruds drivhus. For hans del var det nemlig en rekke ulike kvaliteter med disse plantene som fenget i stadig større grad. 
- Denne planteslekta finnes jo i veldig mange ulike varianter. Det er snakk om opprette, hengende eller halvt hengende planter. Så har man også blomsten, som finnes i utallige ulike fargekombinasjoner. Det dreier seg om alt fra enkle blomster til halvfylte og fylte blomster, forklarer Stensrud. 
Han understreker også at det er mange amatørgartneres fortjeneste at utvalget på området mildt sagt er bredt. 
- I Mellom-Amerika, Sør-Amerika og på New Zealand finnes det til sammen 150 såkalte villarter. Samtidig finnes det mellom 10.000 og 15.000 registrerte hybrider som er skapt med gartneres hjelp. Det regnes også med at det finnes et omtrent like stort antall av hybrider som ikke er registrert, sier Stensrud.


Voldsom hybridisering

Fuchsia boliviana
- Hva er dine tanker rundt denne voldsomme hybridiseringen på verdensbasis?
- Jeg har hybridisert litt selv, og har fått fram tre ulike hybrider som er å få i salg hos gartnerier her til lands. Likevel må jeg si at det har tatt litt av. Skal man få fram nye hybrider, så bør det jo være for å tilføre noe nytt som ikke finnes til det eksisterende bildet, sier Stensrud.
Skal man derimot frøformere fuchsia, er teknikken ganske så lik en annen mellomamerikaner.
- Da gjør man akkurat som når man sår tomater. Man lar frøene fuchsia-bærene stå på kjøkkenet til det er passe ulekkert og halvt råtnende. Så tar man ut frøene, som da er klar til såing, forklarer den gartnerutdannede Horten-mannen.
- Hvorfor bør folk flest finne veien til fuchsia-krukkene?
Den har jo et spesielt uttrykk. Så er jo også dette plantene for de utålmodige. Det er ikke mange planter som kan stikke en liten stikling i jorda i februar, for så å ha en fullt ferdig og blomstrende plante i juni, sier Stensrud.




Foreningsliv og sosiale media

I Norge finnes det mange tilhengere av Fuchsia-slekten. Faktisk så mange at de startet sitt eget forbund på midten av 1980-tallet.
- Norsk Fuchsia Forbund ble stiftet i mai 1985. I desember samme år registrerte jeg meg som medlem. Her avholdes det medlemsmøter med jevne mellomrom. Her får man møtt likesinnede, og byttet planter og stiklinger, forklarer Stensrud om foreningen som har variert i størrelse. På toppen var 1.500 medlemmer knyttet til foreningen. Nå har medlemsmassen krympet tilbake til 500 stykker.
- Utviklingen er jo litt som i de fleste andre foreninger. Samtidig går jo utviklingen på sosiale media i andre retningen, sier Stensrud.
Han er en av tre moderatorer bak Facebook-gruppen "Fuchsia". Den har per dags dato rundt 1.700 medlemmer.
- Dette har blitt en fin måte å nå ut til folket med vår interesse på. Likevel har jeg et delt forhold til trenden. For med framveksten av de sosiale mediene, sitter mange foran pc-skjermen, mobilen eller nettbrettet i stedet for å faktisk dra ut for å møte folk. Det mener jeg er betenkelig, sier Stensrud.


Fakta

Navn: Kenneth Stensrud
Alder: 52
Favorittplante: Fuchsia "Windhapper". Den vokser fort, er hengende og blomstrer rikt.
Aktuell: En av Norges mest sentrale i Norsk Fuchsia Selskap gjennom en mannsalder.